Sør-Korea - BNP vekstrate1960-2025 Data | 2026-2027 Forventning

Sør-Koreas økonomi krympet med 0,2% kvartalsvis i de første tre månedene av 2025, og motsatte forventningene om en beskjeden vekst på 0,1%. Nedgangen kommer i lys av økt politisk usikkerhet nasjonalt og den økonomiske påvirkningen av omfattende amerikanske tollsatser. På utgiftssiden falt privatforbruket med 0,1%, hovedsakelig drevet av reduserte utgifter til tjenester som underholdning, kulturelle aktiviteter og helsetjenester. Offentlig forbruk gikk også ned med 0,1%, noe som gjenspeiler lavere utgifter til helsetjenester. Byggeinvesteringer stupte med 3,2%, hovedsakelig på grunn av en nedgang i byggeaktiviteten. Samtidig falt investeringer i anlegg med 2,1%, med en merkbar nedgang i kjøp av maskiner, inkludert utstyr for produksjon av halvledere. Eksporten falt med 1,1%, påvirket av reduserte forsendelser av kjemikalier og maskiner. Importen falt også med 2,0%, noe som gjenspeiler lavere etterspørsel etter energiprodukter som råolje og naturgass.

Sør-Koreas økonomi vokste med 0,1% kvartalsvis i fjerde kvartal 2024, og opprettholdt samme tempo som forrige kvartal, i tråd med tallet gitt i den foreløpige estimatet. På etterspørselssiden økte privatforbruket med 0,2%, da utgifter til tjenester økte mens utgifter til varer gikk ned. Offentlig forbruk økte med 0,7%, med økte utgifter til helsetjenester. Når det gjelder investeringer, falt byggeinvesteringene med 4,5%, da både bygge- og anleggsinvesteringer gikk ned. Imidlertid økte investeringene i anlegg med 1,2%, drevet av økte investeringer i maskiner til tross for reduserte investeringer i transportutstyr. Til slutt økte eksporten med 0,8%, hovedsakelig på grunn av IT-varer som halvledere, mens importen økte med 0,1%, på grunn av økte import av maskiner og utstyr.

Sør-Koreas økonomi vokste med 0,1 % kvartal-over-kvartal i fjerde kvartal av 2024, og opprettholdt samme tempo som forrige kvartal, men lå under markedets forventninger om en liten akselerasjon til 0,2 %, ifølge foreløpige data. På etterspørselssiden økte privat forbruk med 0,2 %, drevet av høyere utgifter til semi-varige varer (f.eks. klær og fottøy) og tjenester (f.eks. helsetjenester og utdanning). Offentlig forbruk økte med 0,5 %, hovedsakelig på grunn av høyere trygdeytelser, inkludert helseutgifter. Når det gjelder investeringer, falt byggeinvesteringene med 3,2 %, med nedgang både i bygningskonstruksjoner og sivilingeniørarbeid. Imidlertid økte anleggsinvesteringene med 1,6 %, hovedsakelig på grunn av en økning i utgifter til maskineri, som halvlederproduksjonsutstyr. Eksporten økte med 0,3 %, styrket av høyere forsendelser av IT-produkter som halvledere, mens importen falt med 0,1 %, drevet av lavere etterspørsel etter motorkjøretøy og råolje.