Aksjene i USA steg på fredag, og markerte en fjerde påfølgende økt, drevet av styrken i Big Tech, mens president Trumps siste tariffuttalelser holdt handelsspenningsfokuset i rampelyset. S&P 500 steg med 0,7%, Nasdaq økte med 1,1%, og Dow la til 20 poeng. Trumps forslag om 50% toll som en "total seier" skapte usikkerhet, mens Beijing bestridte påstander om pågående samtaler, og motvirket optimismen fra Kinas beslutning om å frita noen amerikanske varer fra toll. Alphabet-aksjene steg med 1,5% etter å ha slått resultatanslagene, kunngjort sin første utbytte, og avslørt en aksjetilbakekjøpsplan på 70 milliarder dollar. Tesla skjøt opp med 9,8% etter at nye regler for selvkjørende biler ble avduket. Intel falt med 7% på svake prognoser, og T-Mobile sank med 11% på svak abonnentvekst. Neste uke skal Amazon, Apple og Meta - medlemmer av den "Magnificent Seven" - rapportere om resultater. Wall Street oppnådde solide ukentlige gevinster, med S&P 500 opp 4%, Nasdaq stigende med 6%, og Dow som la til 2%.

Neste uke vil investorer nøye overvåke utviklingen i den pågående handelskonflikten mellom USA og Kina, og vurdere sannsynligheten for en potensiell nedtrapping. Den globale resultatperioden vil også ta sentrumsscene, med store selskaper som Apple, Microsoft, Amazon, Meta, som skal offentliggjøre kvartalsresultater. Uken er også fullpakket med viktige økonomiske data. I USA forventes det at den første estimatet av BNP-veksten for første kvartal 2025 vil vise en betydelig nedgang, med noen prognoser som til og med antyder en mulig kontraksjon. Investorer vil også fokusere på jobbrapporten, PCE-inflasjonsdata og ISM Manufacturing PMI. I Europa vil markedsdeltakere analysere foreløpige BNP- og inflasjonstall for Eurosonen. Samtidig forventes det bredt at Bank of Japan vil holde rentene uendret. I Kina vil alt fokus være på PMI-avlesninger for april, og i Australia vil inflasjonsdata være i fokus.

Avkastningen på den amerikanske 10-årige statsobligasjonen falt med omtrent 3 basispunkter til 4,29 % på fredag, og forlenget torsdagens nesten 4 basispunkters nedgang, ettersom handelsmenn nøye overvåket utviklingen i handelskrigen og klamret seg til håp om mulig de-eskalering. Rapporter antydet at Kina vurderte å suspendere sin 125 % toll på visse amerikanske importvarer, selv om kinesiske myndigheter benektet pågående tollforhandlinger. Samtidig gjentok president Trump at hans administrasjon var i samtaler med Beijing. Samtidig ga forventninger om tidligere rentekutt fra Federal Reserve ytterligere støtte til obligasjonsmarkedene. Fed-guvernør Christopher Waller uttalte at han ville støtte rentekutt hvis aggressive tollsatser begynner å tynge arbeidsmarkedet. Tilsvarende signaliserte Cleveland Fed-president Beth Hammack at sentralbanken kunne handle allerede i juni, forutsatt at det er klare bevis på økonomiens utvikling. Markedene priser for øyeblikket inn et kutt på 25 basispunkter i juni og forventer totalt tre kutt innen årets slutt.

Detaljomsetningen i Canada steg sannsynligvis med 0,7 % fra forrige måned i mars 2025, ifølge foreløpige estimater. Dette kommer etter en nedgang på 0,4 % i februar, og bringer salget til C$69,4 milliarder, i tråd med den opprinnelige estimatet og markerer den andre påfølgende måneden med fallende detaljomsetning. Salget gikk ned i fire av ni undersektorer og ble ledet av nedganger hos motorvogner og bildeler forhandlere (-2,6 %), med alle fire butikkategorier i denne undersektoren som registrerte nedganger. På den annen side ble de største økningene sett hos mat- og drikkevareforhandlere (+2,8 %) og diverse butikkforhandlere (+2,3 %). Kjerne detaljomsetning, som ekskluderer bensinstasjoner og drivstoffleverandører samt motorvogner og bildeler forhandlere, økte med 0,5 % i februar. Detaljomsetningen falt på tvers av syv provinser, med Nova Scotia (-2,6 %) og Quebec (-0,9 %) som ledet nedgangene, mens Manitoba så den største økningen (+1,8 %). På årlig basis økte detaljomsetningen med 4,7 % i februar.

Den russiske sentralbanken holdt sin styringsrente uendret på rekordhøye 21 % den 25. april 2025, i tråd med markedets forventninger. Sentralbanken bemerket at selv om inflasjonspresset, inkludert kjerneinflasjonen, gradvis avtar, forblir det høyt. Den advarte også om at en ytterligere nedgang i global økonomisk vekst og et fall i oljepriser, spesielt midt i økende handelsspenn, kan øke inflasjonspresset gjennom rubelens valutakursdynamikk. Samtidig forventer sentralbanken at inflasjonen vil avta til 7,0–8,0 % i 2025 og vende tilbake til 4,0 % innen 2026. I mars steg Russlands årlige inflasjonsrate til 10,3 %. Sentralbanken lot sin økonomiske vekstprognose for 2025 være uendret på 1 %–2 % og bekreftet at pengepolitikken vil forbli stram over en lengre periode for å sikre at inflasjonen vender tilbake til målet.

Frankrikes produksjonsklimaindikator steg til 99 i april 2025 fra 96 i mars, og slo markedets forventninger på 96 og nærmet seg sitt langsiktige gjennomsnitt på 100. Dette var den høyeste avlesningen siden mai 2024, drevet av redusert pessimisme angående samlede ordrebøker (-18 vs -26), utenlandske ordre (-17 vs -21) og forventede endringer i arbeidsstyrken (-1 vs -2). Produsenter var også mer optimistiske med tanke på fremtidige salgspriser (7 vs 5) og personlige produksjonsutsikter (11 vs 6). Imidlertid forverret stemningen seg angående den generelle produksjonsutsikten (-16 vs -11), og økonomisk usikkerhetsmåleren økte (29 vs 24). Etter sektor forbedret forretningsklimaet seg innen mat, transport og maskinproduksjon – spesielt innen matvarer og motorvogner – mens det forble svakt og stabilt innen andre områder, spesielt tekstiler og klær.